For et strålende vær jeg har fått på bursdagen min ♥ Tusen Takk for alle fine bursdagshilsner jeg har fått hittil på face og sms :D Dere er herlige alle sammen, I heart U ♥ Nå skal jeg snart ut å shoppe, ingen bursdag uten yndlings Sporten min!
Ønsker dere alle nok en nydelig solskinnsdag!
For en lykkerus jeg har i dag.Våknet halv 10 til knallsol.. Endelig sommer tenker jeg og så har jeg bare ligget i hagen til nå,lest Det Nye, drukket is cappuccino og sett på den skyfrie himmelen. Denne følelsen jeg sitter med nå har jeg ikke hatt på lenge, ingen bekymringer som henger over meg, ingen deprisjon, ingen negative tanker, bare masse adrenalin som pumper rundt i kroppen. Gleder meg masse til å grille etterpå, se delfinale 1 av Eurovision song contest. Det er bursdagen min i morgen, og finalen er på Lørdag. Dette er dømt til å bli en fantastisk uke. Heier på Sverige, så fuck Morten Thommasen`s meninger om Euphoria. Jeg har alltid en god feeling på hvem som når høyt og ikke, og denne gangen tror jeg Sverige kommer til å toppe lista! Woop-woop
Ønsker dere en strålende dag i solen, vi får nye den så lenge vi kan!
Jumpsuit fra Bikbok, Frynsetopp fra H&M,Briller fra FL,sko fra Carin Wester
(Bilde fra 17.Mai)
Dere aner ikke hvor mye jeg har savnet dere, min kjære blogg og femelle.ENORMT MYE! Jeg skulle egentlig ikke tilbake igjen til Oslo før neste Fredag, men jeg klarte ikke å være borte så mye lenger og måtte bare komme meg hjem igjen. Har bodd på et høyfjellshotell 500 meter over havet i ca fem uker. Dagene har gått med til å nye den vakre naturen, spise masse god mat og alt for mye kake, og kaffe. Trengte virkelig å koble ut hjernen, reflektere over livet, men det viktigste av alt Å finne tilbake til meg selv igjen. Grunnen til at jeg pakket kofferten og reiste bort er av personlige årsaker, uten å gå for mye inn på det akkuratnå. I fem uker har jeg lagt bort både mac og mob slik at jeg kunne fokusere mest mulig på meg selv, og ikke all annen flukt.En utrolig god treningsak for å vinne tilbake struktur og se andre verdier enn kun det du gjør hver eneste dag for å flukte fra problemene dine, for det er faktisk det man gjør hvis man velger å bruke 80% av livet sitt på teknologi. Anyway - det har vært de fem beste, men tøffeste ukene på veldig lenge, men jeg føler virkelig at jeg har funnet tilbake til meg selv igjen, og fått bearbeidet alle de tingene som har skjedd i livet mitt de siste årene som jeg ikke har klart å bearbeide på egenhånd. Jeg er super HAPPY for å være hjemme igjen, og jeg er veldig klar for å ta i livet mitt på en helt annen måte enn jeg har gjort tidligere. Jeg er på god vei til å enderlig finne ut hvem jeg er og hva jeg vil, noe jeg har søkt etter hele livet mitt. Jeg som trodde alt handlet om å finne lykken, men saken er den at ingen kan være lykkelige til en hver tid.Lykken er små drypp av øyeblikk du glemmer å sette pris på der og da! Så mange øyeblikk jeg har gått glipp av på veien, fordi jeg har alltid tenkt at det må være “noe mer” plutselig er øyeblikket borte, og du har gått glipp av en herlig følelse som kunne gitt deg et minne for livet. Nå er det snart sommer, og den skal nytes hver eneste dag om det regner eller er sol. Det handler ikke om været, hvordan du har det. Det handler om hvordan du tar det :) Håper det går bra med dere alle ?!
Havet, det uendelige som bare spinner rundt som uklare dråper. Lukket, men ikke helt prøver de å finne plassen der de hører hjemme. Bare pusten kan skyve de frem, men ikke bestemme hvor de skal lande. Ville jeg visst det jeg visste nå,hadde jeg vandret den samme veien tilbake, men tråkket mer varsomt. reisen fra intet til alt, og fra alt til intet. Du er alt og jeg er ingen, men jeg kan ikke vite jeg om fremtidens eksistens. Hvem kan vel forutse det som er? Tiden som aldri stanser, det er bare klokken som fortsetter å tikke. Minutt etter minutt og du er fortsatt på samme sted.Ønsker meg vekk til hvite strender der for alltid kjennes så lett å akseptere. Vandrende langs stranden, vannet som skildrer fotsporene vekk, forsvinner ut i intet. Hvor er jeg? I dette drømmende landskap vet jeg ikke.
Bare eksisterer gjør jeg
The Butterflyshow Backstage Photoshoot Backstage 2012 at Ikon Studio with Rodrigo Reyes and Tobias Michel VJ & Media with Kathrine Nørgård and Sadoni with Navraj Kaur, Hanne Erøy, Svitlana Punharova, Veronica Lauritsen, Karoline Sletten, Thomas Johansen, Donna-Linn Krogsund, Atifa Khani, Ida Erlandsen, Janne Opstad Eriksen, Oanh Nguyen, Nathan Reale
Jeg kjenner min fremtid under flere lag av usikkre blomster som ikke helt vet hvordan de skal klare å løfte seg selv opp. Hvordan jeg morgen etter morgen våknet og det luktet brent. Et sovende vesen uten hvit jord som hadde stivnet fast i sengen hvor ingen kunne røre deg, ikke en gang jeg selv kunne kjenne mine egne hjerteslag fra den tomme kroppen som stadig sviktet meg og orket ikke lenger å holde holde den oppe, men noe var likevel passert. Jeg forsøkte å bryte opp varme dører som allerede stod åpne. Urørt, som om ingenting hadde hent. Jeg så meg selv vaklende frem og tilbake mellom det urørte som skrek til meg at jeg skulle slukke ilden. Vekk fra grensen mellom skillet du aldri så noe til. Uvissheten klistret seg fast til meg, og alt som kom for å hjelpe var ikke til stedet. Jeg ventet, men det var ikke det jeg ville. Ventet på at min kropp skulle løsne fra alt dette som slynget seg rundt meg. Kraften til å stå i mot det uønskede, men du var alle tanker. Det eneste mitt hjerte så og kunne føle på, og inn i enda en evighet glemte jeg meg selv bort, igjen. En påminnelse som presset seg fram gjennom stormen uten vind. Kom mot meg, og løftet mitt ansikt opp, men jeg skjøv den vekk.Jeg tok tolv steg mot himmelen, og ett tilbake for jeg ville ikke lenger tro. Jeg ville vite hva jeg gjorde, men jeg kan ikke lenger huske hvilke farge du hadde, før alt forsvant. Ting er ikke lenger som det en gang var da solen skinte svarte solstråler og månen visket i ditt øret hva du skulle gjøre, selv om du visste det var feil. Det ble vanskeligere å holde pusten. Stå midt i det sorgfulle som verden ikke kunne forstå. Men det finnes en sorg som i blandt kunne få plass i en verden jeg ikke tilhørte. En sorg som var savnet i en tilstand av kjærlighet og andre verdier enn tårer over det uvisste.
Alltid er du elsket, og jeg vil være der