I verden finnes det ca 70 millioner mennesker med spiseforstyrrelser. Hvert år dør ca 1 av 100 personer som er rammet av anoreksia alt for unge. Om lag 20 av 100 personer klarer aldri å bli friske. Ca to av tre personer som har hatt anoreksia slutter aldri å bekymre seg for mat eller vekten sin. Hvert år dør alt for mange jenter av hjertstans eller smittsom hjertehinnebetennelse etter mange år med bulemi.
Det er så forferdelig trist å tenke på alle unge jenter og gutter som ikke vet hva en spiseforstyrrelse kan gjøre med kroppen. Det er ikke slik at de har selv velger å spise enorme mengder med mat, for så la det ramle ned i toalettskåla et kvarter senere. Det er heller ikke slik at de velger å holde ut dag etter dag med magesmerter fra helvete fordi de har valgt det selv å ikke kunne spise. WRONG! Det er en sykdom dere! En sykdom de innerst inne ikke ønsker å ha, men de vet ikke om noe annet, de er redde. Livredde for det ukjente ,de selv ikke har kontroll over.Dette vet jeg for jeg hadde selv bulemi i seks år fra jeg var femten.Det var en kamp å stoppe, og en del av meg ville bare være tynn og perfekt, men jeg var aldri fornøyd nok, ikke var jeg for tynn heller, for det var umulig å kaste opp alle kaloriene jeg fikk i meg hver dag i de periodene som var verst. Maten var min form for trøst når jeg følte meg alene, og ikke bra nok for andre. Maten gjorde at jeg la på meg, og slik startet kampen om å bli kvitt alle kaloriene. I noen perioder kunne jeg la være å spise i det hele tatt, for så å sprekke, føle skyld og kaste opp igjen. Det jeg ikke tenkte over da, som de fleste andre med bulemi heller ikke er klar over er at oppkast er ren syre. Etsende syre som spiser seg innover langs spiserøret ditt. Jo mer du gjør det, jo mer skader du spiserør, indre organer og tenner. Jeg hadde mye vondt i halsen, og dro til legen for å sjekke, og fikk greie på at jeg hadde allerede fått sårdannelse på spiserøret. Hvis det først går hull på spiserøret er det gjort, da kan man ikke lenger spise som normalt, og må gå med utlagt tarm på magen.Dette burde vært nok til å skremme, men jeg tror mye av problemet ligger i at mange med spiseforstyrrelser bruker triks og knep for en hver pris til å lure de rundt seg ved at de spiser, er friske og har det bra. Noen ganger er foreldre eller omkretsen rundt blinde, og ser ikke at de må hjelpe vedkommende.
De fleste begynner å sulte for å gå ned i vekt, men mange opplever etter hvert at de ikke klarer å spise; fanget av selve situasjonen spiser de stadig mindre. De mister kontrollen. Det kan skje en forvrenging av kroppsbildet. Man ser ikke lenger realistisk hvor tynn man er, men kan derimot se seg selv som tykk og stor.
En som har anoreksi tenker på mat og kalorier nesten hele tiden. Å sulte er et dramatisk forsøk på å undertrykke det å ha menneskelige behov overhodet, enten det gjelder mat eller andre menneskers omsorg. Vi kan tenke oss at på et ubevisst plan fryktes avvisningen om man gir uttrykk for sine behov og følelser. Mange opplever en følelse av å være sterkere enn andre, fordi de klarer å kontrollere behovene (mens friske folk gir etter for sine lyster og innfall!). Å presse kroppen ned i vekt kan også være et desperat forsøk på å “bli sett”.
Den ungarske modellen Luisel Ramos døde 22 år gammel, under Ungarn fashion week. Det var hennes aller første catwalkøyeblikk during fashion week. Hun led av anorexia nevrosa og i åtte uker før hadde hun kun levd på pepsi max. Hun var 1,73 høy og veide 44 kg.(Bilde venstre) . Bare noen måneder senere dør hennes lillesøster bare 18 år gammel.(bildet høyre) av den samme årsaken, hjerteinnfarkt forårsaket av anorexia nevrosa.
Ana Carolina Reston Macan var en supermodel fra Brazil som startet sin karriere i en alder av 13 år.Hun var representert både av Ford og Elite models. I en alder av 21 dør hun av Anorexia, da hun veide kun 40 kg. Det siste hun sa til moren sin etter at hun tryglet datteren om å spise var
“Mom please don’t fight with me; there is nothing wrong with me, I’m fine”
Her er hun før hun ble syk:
Her er hun nå:
Så til alle der ute som lider av den forferdelige sykdommen anorexia nevrosa eller bulemi. Om dere kjenner noen som dere tror kan ha denne sykdommen, søk hjelp før det er for seint. Jeg skulle så gjerne hjulpet alle med denne sykdommen til å forstå at det ikke er vært det, men det er for mange desverre som ikke ser det selv, som nekter for at de er syke. You know what
It`s really not worth it!
