>

Stillheten er full av alt

                           


                             Det jeg begravde en gang for lenge siden

da jeg ikke visste hva den var
bortsett fra at tankene var en del av den

Jeg tror heller ikke at jeg vet hva den er nå

bare den rare og sigende følelsen som dukker opp
ut av intet

Stryker meg forsiktig på halsen
og gir meg tilatelse til å bryte ut av den
når som helst

At fortiden er begravd er det eneste jeg vet
og at den må leves med

men jeg vil ikke vite
jeg
om framtiden eksisterer


ET AV MINE NYESTE DIKT. HVA SYNTES DERE?