>I går kveld ble det nok en deilig kjæreste kveld, med veldig enkel mat som bacon/brokkoli pai og nudler, og ett par glass rødvin. Fikk også handlet det jeg skulle på polet i går til nyttårsaften.
Da blir det mest sannsynlig litt champagne og mest hvitvin. Leide en amazing film i går som heter “Dear John” med en av mine favoritt skuespillere Amanda Seyfried.Filmen handler om en uskyldig flørt mellom henne og John Tyree(en yrkesoldat) som forelsker seg håpløst i (Savannah)
Når to uker er over må han dra tilbake,og de må være fraskilt ett år,så de skriver brev til hverandre og forteller om alt som skjer i livene deres. Møtet er ubeskrivelig når de to unge sjebner få se hverandre igjen, men når han etter 11.september atter en gang må reise igjen, er det snakk om to år. Lengselen blir for mye for Savannah,som føler at livet hennes ikke har noen mening uten John,så hun tar sin største avgjørelse noen gang. En film fylt med mye drama og kjærlighet for autistiske barn, omsorg for de eldre og mange håp og drømmer.
En film jeg anbefaler på det sterkeste.
Arkiv for December 2010
>
>
>Hei alle sammen! I 2009 sa jeg til meg selv på nyttårsaften. “Neste år skal bli et flott år med mange muligheter” , og det ble det også, samtidig et forferdelig vanskelig år også.
For det har virkelig vært et år med mange vonde ting, mye smerte, vanskelige ting, men også mye latter, glede og flotte minner. De beste og mest minnerike månedene i 2010 var definitivt Juli,August og November. Ting som Fashion Week, Sydenturen til Fuerteventura , lange sommerkvelder med mye romantikk og en del venninnekvelder!
Januar var den siste måned med svart hår med lugg og brukte lang tykk strek over øynene.
Var platina, så rød så svart en lang stund.. Jeg ble sammenlignet mye med Jenny fra The L Word, men det var jo mitt største idol en periode, men så går også det over..
Hun lå med ryggen til på et rosa pledd da jeg kom inn i rommet.Jeg ble først stående å måpe over det speilbanke gjennskinnet av dus rosa som traff meg rett i hjerte.
Jeg bestemte meg for å ta skrittet nermere,så jeg listet meg stille over gulvet.Pulsen var høy,og da jeg nermet meg var det som hun visket meg noe i øret,uten at jeg helt kunne høre hva det var.Jeg var så nerme at jeg kunne se inngraveringen “Eee” Jeg tok rolig hånden og strøyk med forsiktige bevegelser fingrene over skriften.
og jeg måtte gå nermere for å få bekreftet det jeg hørte.
Jeg lente meg over og kunne se det vakre moderne tastaturet.
Og det var da jeg skjønte at hun var den hun hadde utgitt seg for å være helt fra starten.
Jeg var helt vill etter å begynne å taste,men jeg måtte spørre henne først “can I”? Hun åpnet seg helt og svarte meg tilbake
“show me some Eee Love”
Og da var det gjort.Jeg innså at jeg hadde forelsket meg i
ASUS Eee PC Seashell
>
>
>
Dette er en av de mest gripende filmene jeg har sett, etter å ha lest romanen til Paulo Coelho for mange år siden.
“Veronika vil dø” Filmen inneholdt alle detaljer og den rører de fleste til tårer.En gripende historie om en vaker jente spilt av Sarah Michelle Gellar, som plutselig bestemmer seg for å dø, etter å ikke se en eneste mening med livet.
Hun tar en overdose sovetabletter, og sender samtidig motebransjen et brev som skaper kjempe debatt i Media.
Hun overlever til sin store overraskelse ,og våkner opp på et rehabilitering senter etter to uker i koma,hvor hun blir fortalt at hun desverre bare har få dager igjen å leve,fordi tablettene har ødelagt hjertefunksjonen hennes.Hun prøver igjen å ta sitt eget liv i et desperat forsøk om å ende det hele med en gang,men etter hvert ser hun livet på en annen måte da hun treffer en som er annerledes enn alle andre. Hun forstår at hvert
øybelikk vi lever i er et valg mellom å leve eller dø..
Vakker,trist og vekkende på samme tid.
>







